Referat fra NOVIR-Nordisk ledermøte 2009

 

Møtet ble holdt på Tambartun kompetansesenter i Norge 9. og 10. september 2009.

 

Deltakere:

Finland

Keskuspuiston ammattiopisto/Arla:

Maria Rutenberg (NOVIR representant)                   

Svenska skolan för synsskadade:

Maj-Len Heikel og Anne Peltomäki (NOVIR)

Jyväskylä:

 Raija Väisänen og Riitta Kangasaho (NOVIR)

 

Sverige

SPSM:

Anders Nordin, Ingegerd Viktorin, GB Jansson, Ronny Nilsson, Ulla Sturaeus,

Mårten Petersson og Harry Svensson (NOVIR).

 

Danmark

Refsnæs:

Hans Augustesen, Lars Ballieu Christensen, Dorte Møller og Tanja Stevns (NOVIR).

IBOS: 

Klaus Høm, Janne Hansen og Peter Rodney (NOVIR).

 

Norge

Huseby:

Knut Ramberg og Inger Larsen (NOVIR).

Tambartun:

 Øystein Forsbak, Bengt Elmerskog, Laila Stubsjøen og Oliv G. Klingenberg (NOVIR).

 

 

 

 

Nytt fra landene. ”Organisering, utvikling, utfordringer”.

Sverige

Anders Nordin: Organisering av ”Specialpedagogisk skolmyndighet” ,  som trådte i kraft i 2008 (se vedlegg )


Danmark

De to sentrene har et landsdekkende ansvar for barn og unge (Refsnæs) og unge og voksne (IBOS).

Den kommunale reformen som er gjennomført har delt Danmark inn i 5 regioner.  Kommunene etterspør tjenester som regionene ikke selv kan dekke. I dette systemet har Danmark innført prissetting på tjenester til kommuner/brukere.

 

Refsnæs :

Det er for tiden 60 elever på Refsnæs, og Synscenter Refsnæs  har 180 medarbeidere.

For 7 år siden ble Refsnæs delt i 3 enheter (i en markedsorientert tenkning), men fra  01.01.09 er Refsnæs  igjen en enhetsorganisasjon.

Senterets visjon med prosjekter er at ”vi vil utvikle noe annet enn det vi har i dag”.  En overordnet ide er ”tilgjengelig for funksjonshemmede” (her synshemmede). Senteret har etablert en Utviklingsavdeling.

 

IBOS (Institutt for Blinde Og Svaksynte):

Instituttet ønsker i sitt arbeid å styrke sammenhengen mellom teori og praksis (se senterets ”Vision og Mission” http://www.ibos.dk/Vision+og+mission.469.aspx).

IBOS har startet et prosjekt som skal påse at alt arbeid som blir gjort på IBOS er i samsvar med filosofien i ICF. Det er et økende antall som trenger bistand i den perioden de skal studere eller etablere seg i arbeidslivet. Denne utviklingstendensen ser IBOS nå spesielt på.

For hver bruker blir det inngått en kontrakt med kommunen. I og med at det økonomiske er et av aspektene i en slik kontrakt, kan dette føre til at diskusjonen dreier seg om :  ”Hva kan vi greie oss med her? ” Dette er et etisk problem som Instituttet ønsker å gjøre noe med ved å sette fokus på inklusjonens status. Stikkord: 

-          Hvordan er virkeligheten (miljøet) til de synshemmede

-          Hvilke muligheter er det for å delta i fellesskapet?

Det vil bli holdt en konferanse om dette i november.

 

Senteret arbeider med mange prosjekter, både nasjonale og internasjonale.

 

 

 

 

Finland

Svenska skolan for synsskadade (SSS):

Skolen  har flyttet inn i nye bygninger som ligger i et område som både rommer offentlige og private instanser og ordinære familiebosteder. ”SSS er ute i samfunnet”, og hele området er tilpasset til synshemmede.

 

Jyväskylä :

Senteret har nå 39 elever og samme ressurs som tidligere. Bygningene er ikke tilpasset de behovene som senteret har.

 

De to sentrene gir tjenester til hele landet.

 

Strategi for spesialundervisningen kom i 2008. Da dannet rektorene ved de 8 spesialskolene et nettverk: VALTERI

www.valteri.fi.   Her er også en nettbutikk. 

 

Finland vil få ny lov om grunnleggende utbildning (fra 2010). I denne loven kommer det tydelig fram at barn har rettigheter, og at barn i stødundervisning har rett til Individuell plan.  Et resultat av dette er at resurssentrene kan bli trukket mer inn i forhold til synsutredninger og lignende. 

Det er ikke skolene som betaler hjelpemidlene, men helsesektoren. Dette skal fortsette.

 

I løpet av møtet ved Tambartun fikk vi vite at det er kommet forslag om at de 8 spesialskolene skal slås sammen til ett stort senter i Jyväskylä.

 

ARLA

Rapport från Arla/Maria v. Rutenberg:

Från början av januari 2009 är  fd Arlainstitutet en del  av Centralparkens yrkesinstitut/Keskuspuiston ammattiopisto, KPAO

-          Centralparkens yrkesinstitut har ca 1000 studerande och en personal på 460 personer. Studerandena är i åldern 16 +  och fördelade på  19 enheter  runt om i huvudstadsregionen och Nyland. Skolan har 3 större enheter med ca 250 studerande/enhet. Arla är en av dessa enheter.

-          Centralparkens yrkesinstitut ägs av en stiftelse, Orton Invalidstiftelsen

-          Centralparkens yrkesinstitut erbjuder specialutbildning på andra stadiet (efter grundskolan) för studerande med speciella behov

-          Arla-enheten skall fortfarande vara specialiserad på undervisning av synskadade, men alla grundexamina och vuxenutbildningskurser är öppna för studerande med olika behov av speciellt stöd.

-          Förutom i yrkesutbildning går en stor del av Centralparkens yrkesinstituts studerande i  förberedande utbildning, antingen  3-årig förberedande utbildning för arbete och självständigt liv för studerande med flera funktionshinder, eller 1-årig  förberedande utbildning för yrkesstudier

-          På Arla finns en studieinriktning, den 1-åriga förberedande och rehabiliterande utbildningen, som är avsedd särkilt för studerande med synskada. Årligen studerar ca 40 studerande i åldrar mellan 16 – 55 år  i denna utbildning. Efter det förberedande året kan studerandena t.ex. fortsätta med yrkesstudier på Arla eller i andra yrkesskolor, bygga på tidigare utbildning och fortsätta till högskola eller utnyttja tidigare arbetserfarenhet och återvända till arbetslivet .

-          Nu gör man bl.a. upp en plan hur kompetens i frågor kring synpedagogik skall  upprätthållas och utnyttjas i fortsättningen på Arla:

o   Man vill försäkra sig om att undervisningen av funktionella färdigheter för studerande med synskada skall vara finnas i tillräcklig utsträckning (handledning av it-hjälmedel och adl, punktskriftshandledning och studieteknik, synträning och belysningsfrågor och mobilityträning).

o   Hela institutets studiemiljö skall vara tillgänglig, både den fysiska och sociala miljön, studiematerialen, hjälpmedlen och nätomgivningen.

o    Man vill också göra upp en plan för upprätthållande och utveckling av personalens kompetens i synpedagogik. Planen innefattar bl.a. introduktionskurser öppna för hela personalen, en tutorutbildning för dem som är intresserade av it-hjälpmedel för synskadad, Nv-peda nätkursens uppdatering och utnyttjande och utvecklande av nya pedagogiska lösningar samt utbildning för yrkespersonal inom andra stadiets utbildning

o   Ny utbildning planerad:   en specialyrkesexamen  Handledarutbildning för funktionella synskadefärdigheter (liknande den rehabiliteringshandledarutbildning  man hade på Arlainstitutet

o   näringslivssamarbete i nya former

 

 

 

NB: NY bok fra Lea Hyvärinen og Namita Jacob: ”What and how does this child see?” (se vedlegg)

 

 

 

 

 

Norge

I Norge har det nylig kommet en ny offentlig utredning, NOU 2009:18 Rett til læring, (Midlyng rapporten) som kan ha store konsekvenser for hvordan tilbudet til synshemmede vil bli organisert.

 

 

 

Nordisk samarbeid om utdanning av personell

Masterutdanning i synspedagogikk

Dette er foreløpig et samarbeid mellom Norge og Sverige. (Se presentasjonene som er vedlagt. Den første henspeiler på samarbeidet, og den andre beskriver den norske utdanningen)

Arbeidsgruppen for samarbeidet består av:                           

Per Fosse, Tambartun kompetansesenter 

Per Frostad, Pedagogisk Institutt ved Norges TNU

Anders Rönnbäck, SPSM, Resurcenter syn, Stockholm

Inger Berndtsson,  Stockholms (Göteborg) universitet

Bozena Hautaniemi, Stockholms universitet

Bente Kristianssen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo (Bente deltok ikke m på møtet på Tambartun).

 

 

Innspill fra Refsnæs på nordisk utdanning

En arbeidsgruppe ved Refsnæs har laget er forslag til Fælles Nordisk Synsfaglig Uddannelse.  Se vedlegg fra Tanja Stevns og Lars Ballieu Christensen.

 

Konklusjon etter framlegg og diskusjoner:

Samarbeidet som nå er etablert i Norge og Sverige kan utvides med flere land. Forutsetningen er at det enkelte land etablerer et samarbeid med universitet / høyskole som kan gå inn som utdanningsinstitusjon.

 

 

 

Nordisk samarbeid vedrørende Spielmeyer-Vogt/NCL/Battens Disease

Saken ble drøftet med bakgrunn av et initiativ i etterkant av ICEVI-konferansen i Dublin.  

Problembakgrunnen ligger i en endring fra kurativ bistand til pedagogisk (Sverige), og det er ønskelig med et samarbeid omkring pedagogiske spørsmål. Det er ikke snakk om et utdanningstilbud, men kanskje et samarbeid om kurs for pedagoger.

Refsnæs inviterer til nordisk studieuke om dette temaet, og med oppdrag til å skissere:  

-          Hvordan er den nasjonale oppgaven for tjenester til gruppen Spielmeyer-Vogt?

-          Hva er det for noen kompetanser som trengs for å løse disse oppgavene?

Gruppen gir et forslag til NOVIR/nordisk ledergruppe ved Hans Augustesen. Dette forslaget blir så drøftet på neste års NOVIR/nordisk ledermøte.  

 

 

 

Kompetansekrav til lærere som underviser synshemmede elever

Dette er en problemstilling som er meldt til NOVIR fra konferanse om sosial inklusjon i Stockholm (2009).

Fra diskusjonen:

-          Det er i dag tilfeldig hvilken kompetanse barnet blir møtt med i skolen (for eksempel punktskrift). Det er nødvendig å stille spørsmål om hvilke krav som stilles til personell som skal jobbe med handikappede (Blinde, svaksynte, multihandikappede). Ansvaret ligger hos den lokale skoleforvaltningen. 

-          Det kan være aktuelt å sette minimumsstandarder for hvilken kompetanse lærere må ha. I England er det utarbeidet ”Qualified teaching competence for teacher of VI”

-          I Sverige er det gjort et forsøk på å få presisert krav i den nye skoleloven.

-           Hvilke arenaer skal denne debatten foregå på? – Fagmiljø, foreldre og familie, interesseorganisasjoner, politisk. Hva kan vi som er ”kompetente” bidra med i denne debatten? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan skal vi da kunne formidle hvilken kompetanse læreren som mottar det blinde/svaksynte barnet skal ha? Det er nødvendig å skape en politisk debatt på Nordisk plan.

Oppsummering: Møtet påpeker at dette er et stort og viktig spørsmål, men pr. i dag har vi ikke en klar formening om hvordan en skal arbeide videre med dette.  I hvert enkelt land vil det være viktig å gjøre innspill på lovverk, samt ha bevissthet på hva vår egen kompetanse skal være.

 

 

 

Sentrenes kompetanseplaner

Kompetanseudvikling på Synscenter Refsnæs 

 

 

IBOS

ICF-prosjektet er et kompetanseprosjekt. En strategisk styring for hvordan IBOS skal arbeide. 130 medarbeidere skal dekke mange ulike kompetanseområder. Den måten personalet ved senteret skal møte en person på, er ikke bestemt ut fra diagnose, men ut fra mål som personen kommer med, og de ressurser som finnes omkring denne personen. Viktig å utnytte de ressurser personen har.

 

 

Kompetanseprosjekt Syn i Sverige

Ulla Sturaeus fortalte at det nå er Rapporter från ett delprosjekt i Kompetensprosjekt syn.

-          ”Et likvärdigt kursutbud inon synområdet”

-          ”Generell kompetens. Vad måste jag kunna för att göra ett bra jobb?”Hvilken kompetanse må jeg ha for å være en god rådgiver?

 

 

Hvordan arbeider man strategisk med kompetanseutvikling

 

Viktig å beskrive innholdet i dette

-          Oppdraget – analyse, virksomhet (hva skal vi gjøre?)

-          Kartlegging av kompetansen som finnes

  


 

o   Yrkesteknisk

o   Tekstboks: Funksjonell kompetanse

 

Prosesskunnskap

 

o   Systemkunnskap

o   Personlig kompetanse

 

-          Kompetanseutvikling

-          Strukturer

 

 

 

 

Internasjonalt samarbeid

”Betydningen av undervisning for synshemmede i nordisk og globalt perspektiv”

Foredrag ved Arnt Holte, World Blind Union/ass. generalsekretær Norges Blindeforbund.

 

I foredraget la Holte vekt på:

-          FN-konvensjon for handikappede; (Konvensjonen er p.t. ikke undertegnet av Norge). Det er en målsetting i konvensjonen å bringe undervisning til alle innen 2015. Det blir drøftet hvilken modell en skal velge innen undervisning. Er det plass for spesialutdanninger for mennesker med funksjonshemminger? Integrert undervisning i utviklingsland gir ofte ikke noe tilbud til synshemmede. Gjennom ICEVI jobber en nå for å få en endring på dette.  Tiltaket er å gi kompetanse til de som skal gi undervisningen. Arnt Holte etterlyste et større engasjement på dette fra de nordiske landene: ”Vi trenger den nordiske tilnærmingen til undervisning av synshemmede i både utviklingsland og land for øvrig.”  Viktig å skrive og publisere artikler, delta i det løpende faglige ordskiftet.

-          Punktskriftens betydning. Alle mennesker har rett til å lære å lese og skrive (lyd kan ikke kompensere for punktskrift). Punktskriften er en viktig del av identiteten til personer som er blinde. Det er grunn til å bekymre seg for om endrede skolestrukturer kan føre til at kompetanse på punktskrift blir for dårlig til å gi dagens elever god nok opplæring.

-          At synshemmede trenger sosiale arenaer som gir bistand og fellesskap. Er det slik at blinde og svaksynte klarer seg dårligere i dag enn tidligere? Det er viktig å gi foreldre trygghet og kunnskap til å kunne hjelpe barnet til å bygge et godt selvbilde fra dag én.

-          Forskning. Vi kan trekke mange tilsvarende konklusjoner som fra forskning om likestilling mellom kjønn. For eksempel kan forskning av typen ”Godene / byrdene er skjevt fordelt” føre til et klima der man internaliserer en spesiell type holdning. Å sette fokus på det negative kan føre til en stigmatisering av gruppen. Tanken om kompensering kan føre til holdninger som: Jeg kan klare dette bare hvis jeg kan kompensere / Hvis jeg mislykkes så er det fordi jeg ikke har fått nok kompensasjon. Fokus på selvstendighet må bygges på en bevissthet på ”at man kan”.  Å styrke det psykososiale blant annet  gjennom arenaer / møteplasser for diskusjon (se punktet over).

-          Kompetanse i skoleverket. Holte uttrykte en bekymring for en holdning til å bli fritatt fra utfordringer, - noe som legger premisser for fremtiden. Dette kommer til uttrykk for eksempel i skolen når elever blir fritatt i skolefag eller deler av skolefag. Han mener at dette kan skyldes at lærere mangler kompetanse til å gi undervisning i ulike tema/skolefag: ”Fritaksmentaliteten er ikke begrunnet i eleven, der er begrunnet i lærerne”.

 

 

 

Landenes engasjement i organisasjoner

Det er to ulike fora for internasjonale prosjekter. Det ene er det å oppnå noe. Det andre er det å delta for å dele og motta.  Vi blir kvalifisert gjennom møte med kollegaer fra andre land, og man opplever trender og utviklinger for det som skjer.

Har sentrene noen diskusjon på hvem som kan være godt egnet til å jobbe internasjonalt?

Å delta i konferanse handler om ”å legge sin puslespill brikke på bordet”.

Det er viktig at institusjonene har strategier for hvordan konferanser blir distribuert innad i organisasjonen.  Refsnæs har definert en internasjonal strategi. Dette har vært positivt for medarbeidere og også for samarbeidspartnere.

Huseby reflekterer over at de kanskje har satt for høy terskel på grunnlaget for å delta på konferanser.  – at det alltid skal være et bidrag i sammenheng med deltakelse.

 

 

ICEVI  (International  Council for Education of People with Visual Impairment).

Dette er en organisasjon vesentlig relatert til utdanning og opplæring, der konferanser er møteplasser for å utveksle kunnskaper.  Neste verdenskonferanse er i Thailand 9.-13. August  2010. Trolig blir neste Europeiske konferanse holdt i Istanbul.  

 

Harry etterspør om det er noen institusjoner i Norden som kan være vertskap for en Europisk konferanse.  Blant annet peker han på at vi ikke har noe Europeisk nettverk for ”literacy” tilsvarende det som finnes i USA.

 

 

IMC (International  Mobility Conference)

Tambartun arrangerte IMC 8, -en konferanse som både hadde forskning og bistandsoppgaver på programmet.

Siste konferanse  var den 13. og ble arrangert i Tyskland sommeren 2009.

 

 

MDVI (Multiple Disabilities and a Visual Impairment)

Et stort nettverk i Europa.  Et aktivt nettverk hvor Ørebro, Tambartun og Jyväskylä har deltatt.  Fokus er flerfunkssjonshinder.  Det har vært mange prosjekter her.  ”optimicing the inclusing classroom”. Ideologien er å finne små møteplasser for avgrense prosjekter. 

 

 

ENVITER (European Network  for Vision Impairment Training Education & Research)

 Søsterinstitusjoner til IBOS rundt i Europa som har lik arbeidsoppgave som IBOS.  IBOS er med i styre for dette nettverket. Det er 13 institusjoner som er med. Innhold: Foksus er arbeid og arbeidsplanlegging. Det blir laget ulike prosjekter som blir presentert på nettet.

Flere prosjekter som er relatert til ”ny jobb” – områder.

Ca 10 prosjekter er gjennomført. Ny viten som kan omsettes nasjonalt. 

www.enviter.eu

 

 

ECPVI (Europeisk nettverk for psykologer /European Conference on Psychology and Visual Impairment). 

Et nytt nettverk som startet i 2006. Første konferanse var i København og så har det vært en konferanse i Nederland. Det er nå ca 100 psykologer i dette nettverket, og det vokser. Dette er et nettverk som diskuterer ulike problemstillinger og mange ulike tema. Det er ”low budget conferanser”  og deltakerne planlegger overnattig selv. Den neste konferansen blir i Vilnius i 2010.

NB: ”Guide line” for søknader i EU. ”EU støtter gode prosjekter, - ikke gode ideer.

http://www.synsraad.dk/psychology/

 

 

ICC (International Camp for Computers).  

Dette er en arena for ungdommer, der sentrene bidrar. Sverige er aktive i dette arbeidet.

 

 

TANDEM +

Nettverk startet i 2008 med utspring i flere større europeiske prosjekter.  Metodeutvikling som testes ut i praksis, finne frem til universelle modeller.  IBOS undersøker nå om det er et nettverk som de ønsker å fortsette å være en del av.  Dette er ikke bare folk med nedsatt syn.

 

 

Tambartun deltar i et prosjekt i Georgia (Per Fosse) med hovedfokus på integrering av svaksynte. Prosjektet startet i 2008 og skal fortsette til 2010. Prosjektet eies og driftes av georgianske myndigheter, med avtaler på utenriksministernivå. En målsetting i prosjektet er at nøkkelpersoner kan gis muligheter til å ta masterutdanning i Norge (UiO).

 

 

Jyväskylä  har prosjekt i Latvia og i Etiopia. Det siste er styrt av Undervisningsministeriet.

 

 

 

Under diskusjonene kom det opp forslag om at Novir lager temabaserte møter som kan gjøre det mulig å søke ekstern finansiering til reise m.v. i Norpluss.

 

 

 

Finansieringsvilkår

I Danmark er finansiering til sentrene todelt: Takst og objektive midler. Grunnfinansieringen er ikke klart definert, men på IBOS dekker de objektive midlene områdene:

-          Veileder team.  Dette blir sett i sammenheng med Refsnæs som en samlet ressurs.

-          Akutt tjeneste.  Når det skjer en plutselig endring med hensyn til synssituasjonen.

-          Syns-psykologisk hjelp (reisetjeneste ).

 

Markedsbasert tjenesteyting styres ikke av brukernes behov, men av den enkelte kommunes økonomi og en vurdering av hvor en kan få de billigste tjenestene. På grunn av konkurranse fører dette til et press på fagligheten.

Det er grunn for bekymring med hensyn til holdninger til handikapområdet: ”Hva kan vi klare oss med her?” Barn er den gruppen som er mest beskyttet, men ungdom og voksne kan bli mest lidende av takstfinansiering. 

 

Synskonsulentene i Danmark er ofte finansiert av kommunene.

 

 

 

I Finland blir det gitt en ramme fra staten. I tillegg kreves egenfinansiering ved at kommunen betaler for eleven, kurs, rådgivning. Her er det en fordeling på 50-50. Det er et problem at tjenester er for kostbare for kommunen. Pengene følger eleven.

 

 

 

I Sverige blir det gitt en ramme fra regjeringen. Rådgivningsoppdrag koster ingenting for kommunen. Kurs kan man ta betalt for. Skole har en fast pris pr elev.  Alle tjenester er gratis for eleven.

 

 

 

I Norge er det direkte finansiert over statsbudsjettet. Plandokumenter lages på grunnlag av tildelinger og det rapporteres også i forhold til dette. Sentrene forsøker å øke budsjettene gjennom prosjekter. I tillegg kommer oppdragsfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, for eksempel lydbokproduksjon (Daisy).

Det er gratis til kommunene når det gjelder elevkurs og rådgivning, men de må betale for personalkurs på sentrene.

I Norge diskuteres hvordan finansieringen av den enkelte sektor (syn, hørsel, tale m.v.) skal være. Det har vært diskutert ”objektive” kriterier som drift av hus/husleie og fordeling i forhold til befolkningstall. Dette er imidlertid ikke gjennomført.

 

 

Oppsummering:

Hovedutfordringen for fagfeltet ligger i kompetanse – at vi har en kompetanse uavhengig av politiske endringer.

Politiske endringer fører til at man ikke kan utøve de synsfaglige oppgavene/tjenestene. Er dette noe Novir/Nordisk ledermøte skal ta tak i?

 

Statlige senter har gått konkurs i Danmark (tale, hørsel). Bør Novir/Nordisk ledermøte  gjøre Nordisk ministerråd oppmerksom på hvordan utviklingen i Danmark og Finland er?

 

NOVIR/Nordisk ledermøte har en felles viten om hvordan strukturene i de ulike landene er og har derfor en felles plattform.

Lederne kan på neste møte drøfte om dette er noe en skal gjøre et felles nordisk utspill på.

 

 

 

 

Annet

Det er enighet om at NOVIR-nyhetsbrev fortsetter. Stor takk til Peter Rodney som tar ansvar for dette.

 

 

Nordiske studieuker og konferanser (se vedlegg).

 

 

 

Neste NOVIR/Nordisk ledermøte holdes i Ørebro i  uke 37, 2010, onsdag og torsdag.

På dette møtet vil det være aktuelt å drøfte om de opprinnelige formålene med NOVIR skal videreføres.

 

 

NOVIR-repr fra Sverige tar kontakt med de som arrangerer nordiske synspedagogsamlinger, slik at vi unngår kollisjoner på tidspunkt.

 

 

 

 

Referenter

Laila Stubsjøen og Oliv Klingenberg